Om Norsk Elghund Grå - en rasepresentasjon
av Anne Guri Moum

Jeg kan ikke skilte med så mange års erfaring med Norsk elghund grå, men jeg har snakket med mange eiere og oppdrettere i disse årene, og lest mye i jaktblad og bøker. Dette er en oppsummering av mine erfaringer og hva jeg har plukket opp på veien fra andre. Jeg vil gjerne ha kommentarer hvis andre har andre erfaringer.

Finn
Som før nevnt var min barndoms bestekamerat min fars grå elghund Finn. Jeg mente han var verdens snilleste, men sannheten var at han var skarp og skummel overfor fremmede. Han kunne bite hvis han følte seg presset. Det var forresten ikke uvanlig på den tiden at gråhunder var skarpe. Når vanlig oppfattning blant enkelte jegere var at en elghund måtte være sint og udressert for å være en god jakthund så var det kanskje ikke så rart…

Men for meg var Finn den beste! Og kanskje var det gjensidig? Jeg liker i alle fall å tro det, for jeg fikk gjøre hva jeg ville med ham. På ungers vis ble han brukt til både kosepute og utkledningsdokke, og han fant seg i det. Min mor var svært glad i å gå på ski, men eneste måte å få meg med på skitur var å hekte meg bak Finn slik at han drog meg. Da jeg var 8 år lærte jeg å sele på Finn selv, og da ble det mange turer på egenhånd. Han drog meg på ski, kjelke eller spark. Finn ble avlivet 9 år gammel pga gemyttet (jeg var 10 år). Men det var de to siste høstene han levde han fungerte best i jakta. Det var nok på grunn av at jeg trente ham mye og jamt gjennom hele året, sa min far. 

Gemytt
Før i tiden var gråhunden også vakthund som voktet sin eiers gård og eiendeler. Da hadde den bruk for sitt mistenksomme og skarpe gemytt overfor fremmede. Men gråhunden av i dag er bare blid og trivelig. Her har oppdrettere gjort en god jobb, både når det gjelder avl og behandling av valpene. (Genetikk og miljø hører sammen!) Mistenksomheten og skarpheten er det ikke mye igjen av, men varsleinstinktet er sterkt, så det er vanskelig å komme til et sted der det finnes gråhund uten at din ankomst er varslet i god tid.

Gråhunden er snill og rolig å ha inne, men energisk, robust og årvåken i skogen. Den er lettlært og vil være med på det meste. 

Egenskaper som elghund
Norsk elghund grå er selvstendig, men også samarbeidsvillig. Den har sterk jaktlyst, stor vilje til å finne elg og godt losmål. Den er energisk og utholdende og gir ikke opp.  

Man snakker om to typer jakt med elghund; løshundjakt og bandhundjakt. Løshunden skal søke opp elgen og holde elgens oppmerksomhet med jevn halsing til jegeren kommer innpå. Bandhunden føres i band mot vinden og skal jobbe effektivt på overvær. Den skal føre jegeren lydløst inn på skuddhold av elgen. 

Dette krever at hundens egenskaper formes på forskjellig vis. Løshunden må være selvstendig men samtidig samarbeide med jegeren. Det vil si at hunden må jobbe effektivt på egenhånd for å finne elg, og den må kunne finne igjen jegeren. Den må også la seg kalle inn fra los. Hunden må være viltskarp, for å greie å stille elgen, og den må ha vilje til å forfølge elgen, påhengelighet, når elgen ikke vil stå rolig og stikker av. Og så må den ha et godt losmål. Bandhunden må være lydløs i terrenget og rolig markere hvor det er dyr. Så her er samarbeidsevnen viktig. Den skal også være lydløs ved syn av elg. 

Det finnes også en tredje måte å jakte elg på: Drevjakt. Her blir det plassert ut poster, og så skal driverne gå med vinden og drive elgen mot postene. Hundens oppgave på denne jakta er å finne elgen og markere for driverne hvor den er i terrenget og å spore elgen. Hunden skal også markere om elgen stikker ut av drevet før den kommer til postene. Også ved denne jakta er det viktig at hunden opptrer lydløst. Bl.a. bør den kunne sitte rolig på post, uten å gi fra seg lyd om det dukker opp en elg.

Gråhunden har en forkjærlighet for elg, men så sterk jaktlyst at den også jager andre dyr hvis den ikke formes riktig. D.v.s. at lysten på elg må forsterkes gjennom å jakte elg med hunden, og lysten på andre dyr må dempes gjennom å hindre hunden å jage de dyra mens den er ung, og dressur. Det er rådyr og sau som er mest utsatt, og det er ved løshundjakt dette er et problem. For å få hunden til å la være å jage rådyr, må en sørge for å slippe unghunden i rådyrfattig terreng de første gangene den slippes, og sørge for at den lykkes med elgen. Har en sau i eller i nærheten av jaktterrenget så prøv først med å lære valpen at sauer ikke er noe å bry seg om ved å ta den med dit det er sau. Mange hunder lærer at så lenge far eller mor ikke bryr seg om sau, så skal ikke den gjøre det heller. Når den da blir så gammel at den skal slippes, så sørg for at de første slippene skjer langt unna sau og at hunden lykkes i elgarbeidet før den får jakte i nærheten av sau. Hvis unghunden vil jage sau selv om en har prøvd å lære den av med det, så kan en gå på saureinkurs med den. Her brukes elektrisk halsbånd og hunden får støt hver gang den viser interesse for sau. Vær oppmerksom på at dette fungerer på mange hunder, men ikke på alle. Noen hunder vil fortsatt jage sau, selv om de har gjennomgått et slikt kurs. 

Valpen
Gråhunden som valp har en ustoppelig energi! Vi har alltid hatt flere hunder slik at våre gråhundvalper har fått tatt ut noe av sin energi på da andre hundene. Men det har også vært så ille at vi måtte beskytte de voksne hundene mot valpen. En må også huske på at valpen skal sove mye, og det er det ikke sikkert den husker selv. Så å stenge valpen vekk fra andre hunder og evt. unger kan være nødvendig for at den skal få roet seg slik at den får sove. 

En gråhundvalp er ikke destruktiv, og får den utløp for sin energi i fysiske utskeielser, så er det ikke stort den vil ødelegge. 

Mosjon
Som unghund vil gråhunden gjerne ha en del mosjon, ellers blir den rastløs og bjeffer mer. Når gråhunden blir voksen tilpasser den seg det meste og er mindre kravstor. Men en elghund må uansett ha mosjon og særlig en løshund må ha god kondisjon og utholdenhet, ellers er det ingen vits i å ta den med på jakt. Sykkelturer om sommeren og skiturer om vinteren er ypperlig treningsform. Men som trekkhund er ikke gråhunden noen stjerne! Å trekke går som regel av moroa etter 500 m. Men den har ikke noen problemer med å følge deg, så turen blir trivelig likevel.

Overfor andre hunder
En NEG er i de fleste tilfeller en sosial hund og å la den treffe andre hunder går som regel greit. Men det forutsetter at den som valp får muligheten til å omgås andre hunder, uten at det kreves veldig mye jobb. Hanhunder har en tendens til kort lunte og kan få lyst til å slåss med fremmede hanhunder. For å unngå slagsmål må en lære seg selv og hunden å gå ut av situasjoner der stemningen blir anspent. 

Å ha flere gråhunder sammen, eller gråhund sammen med andre raser går stort sett greit uansett kjønn. (Når en har flere hunder sammen, uansett rase, er trynefaktoren viktig. Enkelte individer går ikke over ens, selv om de går greit sammen med andre. Dette må en bare godta. Har man to individer ikke tåler hverandre er den beste løsningen å omplassere den ene.) 

Som familiehund
Elgjakta varer en måned. Ellers i året skal gråhunden være familiehund. Det egner den seg meget godt som. Den lærer fort å bli fortrolig med unger, og er det unger i familien blir hunden fort bestekamerat. Men selvsagt gjelder det her som for alle raser at en voksen person skal holde unger og hund under oppsyn. Gråhunden er blid og trivelig og vil være venn med alle, særlig de som klapper den. 

Pelsstell
NEG har en kraftig pels med tett og tykk underull og strie dekkhår. Den røyter svært mye i perioder og det lønner seg å børste den mye da.

Et godt tips i røyteperioden:

Når hunden begynner å røyte så bad den! En trenger ikke å bruke shampo. Rent vann er nok. Sørg for at all pelsen blir gjennomvåt. Etter 2 dager vil det meste av underulla løsne og tyte ut. Da er det bare å nappe og børste til alt det løse er borte. Er det nødvendig kan en gjenta badinga etter ei uke. På denne måten gjør en røytetida kortere og husmorjobben enklere!

Siden pelsen er så veldig tykk og tett, blir det fort for varmt for gråhunden om sommeren. I ekstra varme perioder gjør man hunden en tjeneste ved å klippe den. Noen klipper gjerne hele hunden slik at det bare er pels igjen på hodet og beina. Men vi foretrekker en mildere variant. Hunden klippes under magen og brystet, på innsiden av lårene og rundt halsen. Pelsen vokser raskt ut igjen og etter et par-tre måneder er det meste kommet ut. Men du må ikke klippe hunden hvis du skal på utstilling innen pelsen er utvokst.

Helse
Norsk Elghund Grå er en sund og frisk rase som lever til den blir 10 – 12 år. Som oftest uten besøk hos dyrlegen bortsett fra vaksinering. Men det er noen sykdommer som forekommer:

HD: Det finnes HD på rasen, men det regnes ikke som noe problem. Alle avlsdyr må røntges for å få registrert avkom i NKK. Elghundforbundet følger opp sykdommen kontinuerlig.

Øyelidelser: Det har dukket opp noen individer med Glaukom, og Elghundforbundet har satt i gang registrering av forekomstene for å få oversikt over hvorvidt det er arvelig og hvor stort problemet er.

Nyresvikt: Hos norsk NEG ble det midt på 90-tallet oppdaget uforholdsmessig mange unge hunder med nyresvikt i enkelte kull og etter enkelte fedre. Arvelig nyresvikt hos NEG er påvist i USA ved testparringer og grundige kliniske studier på 1970-tallet. I Nederland ble det sett noen beslektede hunder med nyresvikt mot slutten av 90-tallet. Det ble satt i gang et prosjekt for å kartlegge problemet hos rasen i Norge. Prosjektet ble startet i 2000, og eiere av NEG og veterinærer ble oppfordret til å sende inn relevant materiale. Forekomsten er ikke stor og man har for lite materiale for å kunne si noe om det er en arvelig form en står overfor. Likevel anbefales det at en er forsiktig med linjene der det har dukket opp, og i alle fall ikke parer nære slektninger. 

Se på hjemmesidene til elghundforbundet for mer informasjon. 

Konklusjon
Gråhunden er en snill og trivelig hund som egner seg godt som familiehund. Den hører hjemme hos elgjegere og friluftsfolk, for den trives best når den ofte får lov til å komme ut i skog og mark. 

Den har sterk jaktlyst og en kan ikke uten videre regne med at den kan gå løs utenom i jaktsituasjonen. Men jeg har truffet individer som går løse som gårdshunder, så umulig er det ikke.