Området ble sist oppdatert
20.03.09.
|
|
|
BAYERSK VILTSPORHUND
– ETTERSØKSSPESIALISTEN
KENNEL AV TRAULLVARJEN
Bayersk Viltsporhund i Norge
Ved Anne Guri Moum
Kilder: Norsk Schweisshund Klubb
og NKK dogweb
Før
1990 fantes et fåtall bayerske viltsporhunder i Norge. Disse hundene og
deres eiere fristet en særdeles anonym tilværelse og det var ikke mange
som kjente til rasen og dens anvendelsesområde. Kjennskapen til og
interessen for disse hundene kan en vel si fikk et oppsving rundt 1990 i
forbindelse med at østerrikeren Norman Voegelen hadde en foredragsturne
om ettersøk av skadet klauvvilt. I 1990 ble det fra Direktoratet for
naturforvaltning bebudet at det fra 1994 ville bli satt krav om tilgang
på godkjente ettersøkshunder ved jakt på elg, hjort og rådyr. Dette
kravet ble inntatt i storviltforskriftene. I de neste fire år skulle det
vise seg å bli hektisk. Hunder og hundeførere skulle opplæres til den
forestående oppgave. Den bayerske viltsporhunden ble nå ganske populær.
Spesielt i hjorteområdene på vestlandet og i særdeleshet fylkene Møre og
Romsdal og Sogn og Fjordane.
Bayersk viltsporhund er en tysk rase, avlet fram for å lete opp skadde
dyr, og da spesielt klovdyr. I Norge vil det si elg, hjort og rådyr, i
Tyskland hjort, rådyr, dåhjort, gems og villsvin. Bayersk viltsporhund
er ingen stor rase i Norge, det finnes totalt ca 250 stk og det fødes 2
– 5 kull i året (stor variasjon fra år til år). Bayersk Viltsporhund
tilhører FCI gruppe 6/4 og sammen med rasene Hannoveransk Viltsporhund
og Alpin Dachsbracke utgjør de gruppen viltsporhunder eller
schweisshunder. (schweiss (ty.) = viltblod, schweisshund =
viltblodsporhund). Bayersk Viltsporhund finnes spredt over hele Norge,
men med størst konsentrasjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
Den
første bayeren
Den
første bayeren i Norge var Dixi (Björknä Dixi). Hun var oppdrettet i
Sverige, født i 1983. Omtrent ett år gammel kom hun til Norge (Moss).
Hun hadde ett kull med 7 valper i 1986, det første kullet med bayersk
viltsporhund oppdrettet i Norge. Ingen av disse valpene ble brukt videre
i avl. I 1987 ble hun solgt videre til en hjortejeger i Rauma kommune i
Romsdal. Hun var den første offentlig godkjente ettersøkshunden i Møre
og Romsdal, og hun var en mye brukt og svært dyktig ettersøkshund. Hun
ble 15 år gammel.
Rasen bayersk
viltsporhunds utvikling i Norge
Fram
til 1990 ble det importert 18 bayere fra Sverige, og det kom 3 fra
Finland i 1987. I 1990 kom det 11 bayere fra Sverige, men senere har
importen vært mye mindre. Etter det første norskoppdrettede kullet i
1986, var det et kull i 1989, og siden har det blitt født bayere her
hvert år. Det har kommet mange bayere fra Sverige, men også har noen
gått andre vegen. Dette medfører at Norge og Sverige har samme
populasjon for denne rasen. Dette medførte at avlsbasen ble veldig
snever i begge landene. Behovet for nytt avlsmateriale ble akutt. I 1995
ble det importert en hannhund fra Polen, og senere har både norske og
svenske oppdrettere reist til Europa for å pare tisper, først og fremst
Tyskland, men også andre land. Fra 2003 har det blitt jobbet for å få
importert bayere fra Tyskland og i 2004 kom det en, og det er mulig det
kommer en eller to nå i 2005.
Tabellen under viser hvor mange valper og kull det er født i Norge pr år
siden 1986:
|
Årstall |
Antall valper |
Antall kull |
|
|
1986 |
7 |
1 |
|
|
1989 |
10 |
1 |
|
|
1990 |
12 |
2 |
|
|
1991 |
12 |
3 |
|
|
1992 |
17 |
3 |
|
|
1993 |
25 |
5 |
|
|
1994 |
40 |
6 |
|
|
1995 |
30 |
4 |
|
|
1996 |
12 |
3 |
|
|
1997 |
4 |
1 |
|
|
1998 |
37 |
7 |
|
|
1999 |
31 |
4 |
|
|
2000 |
21 |
3 |
|
|
2001 |
7 |
1 |
|
|
2002 |
28 |
4 |
|
|
2003 |
15 |
2 |
|
|
2004 |
28 |
5 |
|
|
2005 |
|
|
|
|
2006 |
|
|
|
|
2007 |
17 |
2 |
|
|
2008 |
10 |
1 |
|
Norsk
Schweisshund Klubb
På slutten av 80-talet var det en
person som syslet med tanken om å få dannet en spesialklubb for
viltsporhunder i Norge. Dette var Alf Terkelsen fra Risør. Terkelsen
nedla et entusiastisk og stort arbeide med å få registrert alle eiere av
bayerske viltsporhunder og å tilskrive disse om planene om å opprette en
raseklubb. Det historiske øyeblikk fant sted den 27. april 1991 da Alf
Terkelsen inviterte til møte i NKK's lokaler i Oslo. Det møtte en
håndfull personer. På dette møtet ble raseklubben stiftet under navnet
NORSK VILTSPORHUND KLUBB. Første formann var Alf Terkelsen. Det
ble vedtatt at klubben skulle ta hånd om bayerske viltsporhunder og
hannoveranske viltsporhunder.
I 1992 ble det første ordinære årsmøte ble holdt på Sekken, en øy som
ligger midt i Romsdalsfjorden. Lover for Norsk Viltsporhund Klubb
vedtatt. Medlemsbladet Viltsporhunden begynte å komme ut.
I 1993 ble første sommertreff arrangert. Det ble lagt til Gammelsetra
Camping i Møre og Romsdal den 2.- 4. juli. Mange medlemmer møtte og det
ble en trivelig sammenkomst med div. aktiviteter som sporprøve,
skuddplassundersøkelse og ringtrening, men kanskje det aller viktigste
var det sosiale samværet. Det eneste som om mulig satte en demper på
festivitetene var den hærskare med mygg som truet med å årelate hele
forsamlinga. Dette året ble det inngått samarbeidsavtale med Norsk
Kennel Klub, men navnet måtte endres. Det ble vedtatt at klubben skulle
ta navnet BAYERSK OG HANNOVERANSK VILTSPORHUND KLUBB. Dermed var
raseklubben fullverdig medlem av NKK.
I
1994 fikk klubben en ny formann: Magne Klokset. Han satt som formann
helt til i 2004. Magne jobbet utrettelig for rasen, for klubben og for
ettersøks-saken. Det har han også gjort etter at han gikk av som
formann. Sommertreffet ble dette året (1994) lagt til Tretten
i Gudbrandsdalen den 1. - 3. juli og samla svært mange medlemmer. Det
ble arrangert viltsporprøve og uoffisiell utstilling. Her har
sommertreffet blitt avholdt hvert år siden, og første helga i juli er
det tradisjon for medlemmene å komme til Bådstø camping på Tretten.
I 1995 ble første offisielle
spesialutstilling arrangert under sommertreffet. Den samlet i alt 35
bayerske viltsporhunder. 1995 var ellers et merkeår da den aller første
landskamp i viltspor mellom vår klubb og Svenska Schweisshund Klubben
ble arrangert. Landskampen gikk i Sunne i Värmland den 8. april.
Landskampen har blitt avholdt hvert år etterpå og den norske og den
svenske klubben skifter på å være arrangør. Mange tradisjoner som
fortsatt blir holdt i hevd, ble påbegynt disse 5 første åra.
I
1999 ble klubben opptatt som medlem av det Internasjonale
Schweisshundforbundet (ISHV). Samme år ble rasen alpenländischer
dachsbracke (alpin dachsbracke) opptatt i klubben. Denne rasen er av
Østerriksk herkomst og er en liten drivende alpestøver som på
kontinentet også har fått ry på seg for å være en bra ettersøkshund. Med
denne rasen i klubben passet ikke klubbens navn lenger og fra 1. Januar
2001 ble navnet igjen endret, denne gang til
NORSK SCHWEISSHUND KLUBB.
Et navn som samstemmer med de andre lands raseklubber.
Men det er ikke enkelt å drive en klubb for flere raser, der interessene
kan bli noe sprikende. Derfor ble det til at dachsbracke-folket gikk ut
og dannet sin egen klubb i 2006;
Norsk Alpinsk Dachsbrackeklubb.
Norsk Schweisshund Klubbs målsetning er å avle på friske hunder med best mulig
bruksegenskaper. I tillegg å utvikle og å spre viten om ettersøksarbeidet, samt å utdanne gode hundeførere. Klubben ivaretar
rasene bayersk viltsporhund og hannoveransk viltsporhund . Dette er hunder av tysk opprinnelse og er renavlet
som spesialhunder for ettersøk av skadet klauvvilt.
|
Våre Bayerske Viltsporhunder
spiser
|
|